Hadde jeg bare vært grunnskoleelev i dag

Eksempel på storyboard

Jeg slet på skolen, var umoden og gjorde det jeg kunne for å ikke gjøre noe. Jeg har lurt på hvordan det hadde vært for meg å ha vært skoleelev i dag. Jeg var tidlig ute med fotografiapparat, jeg lagde små filmer med mammas Super-8 kamera og jeg elsket å være skuespiller foran kamera. Hva hadde skjedd med meg dersom jeg kunne bruke noen av de ferdighetene jeg hadde i skolearbeidet? Hadde det endret min skolegang til noe mer positivt. Med 30-års livserfaring siden ungdomsskolen, 15 av dem som lærer er jeg ikke tvil om svaret mitt. Jeg hadde helt klart profitert på å kunne bruke andre medier til å uttrykke meg. Jeg vet at om jeg kunne ha lagd en historie med film hadde jeg minst doblet min arbeidsinnsats.

Jeg ser meg selv igjen i mange av mine tidligere og nåværende elever. De sliter med tekst, skrift og tall. Men når det er snakk om et medieprosjekt er det ofte de som er i førersetet og lager gode historier, eller er bak kamera og roper «ækksjen». Endelig får de frem sine historier og får vist at de kan noe, gjerne noe noen andre ikke kan.

Disse elevene er grunn nok alene til å bruke medieproduksjon i skolen. 

Kommentar - Medieproduksjon

I sin blogg reiser Margit Eline Skytterholm viktige spørsmål om mediedanning. Jeg har kommentert og du finner bloggen her.

Kommentar - problemformulering

Jeg har kommentert bloggen til Margit Eline Skytterholm hvor hun blogger om utforming av problemformulering. Bloggen finner du her.

Kommentar - webdesign

Jeg har kommentert John S sin blogg hvor han vurderer ulike nettsider. Bloggen finner du her.

Kommentar - podcast

Margit Eline Skytterholm viser at podcast godt kan brukes i skolen, av elever. Jeg gir i min kommentar eksempler på bruk, og tips til hva en må tenke på før en går i gang.

Kommentar - videodokumentar

Jeg har kommentert Margit Eline Skytterholms blogg om videodokumnetar. Innlegget og kommentaren finner du her.

Kommentar - Avisartikkel

Jeg har kommentert Margit Eline Skytterholms innlegg om avisartikler. 


Bloggen jeg har kommentert finner du her!

Å lese på nett

Hva gjør det med oss at web-design får en stadig viktigere del av det vi leser? Kan det tenkes at lesemønsteret vårt endrer seg, i så fall, hva kan dette ha av betydning for vår lesning på andre områder som bøker, aviser og blader?

I utgangspunktet har websider adaptert vårt vanlige lesemønster ved at viktig informasjon starter oppe til venstre. Etter dette skiller de to måtene å lese på! Dersom en skulle ha lest de fleste web-sider som en leser bøker hadde fort meningsaspektet ved teksten falt vekk. På mange måter stilles det større krav, både til leseren og forfatter/designer når det gjelder meningsinnhold på nettsider. Som leser blir du nødt til å skanne siden etter den informasjonen som er viktig for deg, noe som igjen gir utfordringer til de som setter opp siden. Overskrifter, bilder og ikoner må være meningsbærende på en helt annen måte enn tekst og bilder i f.eks bøker. Horton & Lynch (2009) viser at vi skanner i forhold til vårt lesemønster (fra venstre), men også i forhold til lenketekst og deres plassering. Dette fører til at en må tenke annerledes når en skriver for en webside i forhold til trykte medier. I forhold til barn og unge skilles den gode web-leser fra den dårlige ved at den gode klarer å skanne siden godt slik at relevant informasjon kan bli funnet og en blir sendt videre i site-sturkturen. For den dårlige web-leseren kan det motsatte skje ved at den blir stående på websiden og lese informasjon som i utgangspunktet ikke er relevant.

Kilder:

Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig fra:

http://webstyleguide.com/wsg3/index.html

Lipstic chat-room

Vårt 3. arbeidskrav har vært å produsere en video med tema fra hovedfokuset på DKL-studiene. Vi har i våre arbeidskrav hatt mediedanning som bakgrunn for de problemstillinger og mål vi har satt oss. I filmen «Lipstick chat-room» prøver vi å belyse hvordan jente- og gutterommene ikke lenger er de trygge festningene som en skulle tro de var. Vår film retter seg særlig mot jenter og deres forhold til IKT.

I sin artikkel «Jenter og data – stor ståhei for ingenting?» viser Helen Jøsok Gasmo at det har vært en utvikling fra maskuline interesser (matematikk og vitenskap), til feminine interesser (kommunikasjon) (Gasmo, 2010, s. 157). Parallelt med denne endringen endret også sikkerhetsfokus seg. Der en før var opptatt å sikre data, programvare og hardware, ble en nå også opptatt av å sikre brukeren. Slik jeg husker det, var det den første tiden mye snakk om ulike filtre som kunne installeres for å hindre at barn kom til sider de ikke skulle være på. Disse filtrene hadde begrenset effekt og det tok ikke lang tid før det viktigste budskapet ble at det viktigste stedet å plassere filter var i hodene og hjertene til barna. Dette er en tankegang som vi finner igjen i de fleste nettverksregler. Se blant annet Barnevakten sin liste over gode råd for online-atferd.

I tillegg til å belyse noen av risikofaktorene som følger med onlinehverdagen ønsker vi også å gi et bilde av «Det glokale barnet» som har mulighet til å utvide sine sosiale rammer. I følge Vettenranta lever mange av disse barna også i en virtuell verden, i tillegg til den de fysiske er til stede i (2010, s. 25). Du finner nettsiden til filmen her: http://filmmarac.blogspot.com/.

Kilder

Gasmo, H. J. (2010). Jenter og data - stor ståhei for ingenting? I S. Vettenranta, Mediedanning og Mediepedagogikk (ss. 147 - 170). Oslo: Gyldendahl Akademsk.

Vettenranta, S. (2010). Mot mediedysleksiens tidsalder? I S. Vettenranta, Mediedanning og mediepedagoggikk (ss. 13-31). Oslo: Gyldendahl Akademisk.

Nyheter på sekundet

Hva gjør det med nyhetene når de skal være oppdatert hele døgnet og publiseres raskest mulig? Hva gjør det med oss som lesere at vi har tilgang til nyheter overalt, hele tiden? Hvilke valg tar vi når vi ser etter nettnyheter?

Å være journalist i en nettavis innebærer store forskjeller fra en journalist ansatt i en avis for 15 år siden. Først og fremst har tidsaspektet endret seg betraktelig. Fra å ha en deadline i løpet av et døgn jobber mange nettjournalister med en evig deadline hengende over seg. Hva går dette ut over? Slik jeg ser det må det gå ut over kvaliteten på de artikler som blir produsert. Kildesjekk og litterære kvaliteter må vike for å være først ute med det siste. En kan tenke seg at nettavisene skal være en «teaser» for papirutgavene, men jeg er ikke sikker på om det virker slik. Det er i hvert fall ikke synlig i opplagstallene som har hatt en sterk synkende tendens de siste 10 årene. Et eksempel er Dagbladet som i løpet av en 10-års periode har mistet nesten 100 000 lesere (98 989 i 2011 mot 193 637 i 2001) (Medienorge, 2011). Slik jeg ser det er de nettbaserte nyhetene er mer overflatiske, kortere og går mindre i dybden enn hva som er tilfellet for de samme nyhetene i papirutgaven. Det er imidlertid ikke bare nyhetene i nettavisene som har endret seg. Papiravisene har også endret form og vekting. Dersom vi sammenlikner en 10 år gammel papiravis med dagens papirutgaver finner vi helt andre fokusområder. Dybde- og feature-reportasjer om opplevelser, helse og livsstil har tatt stadig større plass i papirutgavene. Alle de store avisene har ett eller flere magasin.

Ingress og bilde spiller en stor rolle for nettavisene. Det er disse som fanger oss lesere på nettavisens forside. Min personlige erfaring er at jeg leser mange flere nyheter enn før, men at jeg ikke leser de så grundig som før. Når jeg i løpet av en dag har vært inne på diverse nettaviser har nyheten blitt gammel før jeg kommer hjem til papirutgaven min. Da skal de mye til for at jeg fordyper meg i en nyhet som jeg har lest opp til flere ganger i løpet av en dag.


Kilder
Medienorge. (2011, 03 09). medienorge - FAKTA OM NORSKE MEDIER. Hentet fra http://medienorge.uib.no/

Nettavis

Vi har jobbet med nettavis til det arbeidskrav 2. Resultatet kan du se vel å klikke på bildet!

Podcast - Arbeidskrav 1

Det første arbeidskravet vi skal levere er en egenprodusert Podcast. Her finner dere bloggsiden hvor dere kan høre og abonnere på podcasten til gruppe 2; Margit Eline Skytterholm, Rannveig Vindenes og meg selv, Charles Lervik-Kristensen

Hvorfor medieproduksjon i skolen?

Flere fluer i et smekk. Gjennom 15 år som lærer, og med grunnfag i Mediekunnskap som en del av grunnutdanningen har jeg erfaring fra diverse medieproduksjoner i alle ledd i grunnskolen. Jeg har derfor et godt grunnlag for å si hva som fungerer, hvorfor det fungerer og hvorfor det andre  ganger ikke fungerer. Med «Flere fluer i et smekk» mener jeg at medieproduksjon i grunnskolen kan gi måloppnåelse på flere punkt. De viktigste punktene kan summeres i en punktliste:

• Sterk grad av motivasjon 
• Gruppesamarbeid
• Kunnskap om produksjonsutstyr
• Forståelse at effekten av ulike medier 
• Måloppnåelse i forhold til det faglige emnet

Jeg har flest ganger jobbet etter prosjektmetoden når elevene skal jobbe fram en medieproduksjon. Best resultat har kommet de gangene vi har hatt nok av tid. Slik jeg ser det er det nødvendig med nok tid. Prosessene som skal føre frem til produktet tar tid, og dersom elevene opplever hindringer på veien, som idètørke, kan hele produksjonen strande. Det må legges inn slingringsmonn i forhold til de ulike fasene. Jeg har avhjulpet disse fasene ved å legge inn føringer ett eller flere steder i prosessen. Et eksempel på dette er at jeg har avgrenset problemstillingen og produktmålet, jamfør Andersen og Schwencke (2001, ss. 29-36). Gjennom å foreta avgrensinger for elevene vil de få bedre tid til utarbeidelsen av selve produktet.

Det er imidlertid viktig å noen ganger gjennomgå et helt prosjekt fra start til slutt, men da må det altså være avsatt nok tid. I tabellen under viser jeg et eksempel med momenter fra min prosjektplan til venstre og momenter fra Andersen og Schwencke (2001) til høyre.

Eksempel fra min prosjektplan	Momenter fra boken Prosjektarbeid
Gruppesamarbeid – velge ut ulike funksjoner	Samarbeid om prosjektet (s. 45)
Idémyldring	Idédugnad (s. 34)
Idéutvelgelse	Problemstilling (s. 31)
Prosjektbeskrivelse til innlevering	Avgrenset problemstilling (s. 31 - 36
Lage mulig kildeliste	Informasjonssøking (s. 103 – 110)
Manusskriving	Produktmål (s. 26)
Rapport via LMS	Kommunikasjon i prosjektet (s. 61 – 70)
Storyboard/kjøreplan	Utviklingsmodell (s. 136)
Rapport via LMS	Kommunikasjon i prosjektet (s. 61 – 70)
Produksjon	Prosjektproduktet (s. 135 – 140)
Produkt	Produktmål (s. 26), Prosjektproduktet (s. 135 – 140) Muntlig presentasjon av prosjektarbeidet (181-189)
Prosjektrapport	Prosjektrapporten (s. 141-150)
Evaluering	Prosessmål (s. 27), Refleksjonsnotatet (s. 171-180

Kilder

Andersen, E. S., & Schwencke, E. (2001). Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget.

Fra gamle bølger til nedlastbare digitale signaler

Den har en lang historie å fortelle den som begir seg ut på å beskrive radioens historie. Fra den første offisielle radiosendingen fant sted i Pittsburgh (USA) i 1920 til en kan kringkaste egne radioprogram på iTunes har det svevd mange bølger i luften. Radioen har vist seg å være et seigt medium som ikke har latt seg knekke, men heller har strukket seg og tilpasset seg nye konkurrenter. I følge Schwebs og Østby (1993, s. 34) er dette noe som skjer med de fleste medium.

Med inntog av små digitale avspillere(MP3/iPod), og muligheten for podcasting fikk radioprogrammene en oppblomstring. Det at en ikke er avhengig av å være tilgjengelig akkurat når programmet gikk på luften må ha ført til at enkelte program har fått mange flere lyttere enn hva de ellers ville ha hatt. Et eksempel på dette er «Radioresepsjonen» på NRK P3 som ligger som nummer en på listen «Top Podcasts».

I følge Schwebs og Østbye kan vi snakke om fire faser i utviklingen av nye medium. (Schwebs & Østbye, 1993, ss. 34-35)

• introduksjonsfase
• spredningsfase
• stabiliseringsfase
• nedbygningfase

Det er denne siste fasen som er interessant å se på i forbindelse med radioens posisjon i Norge. I første omgang gikk lyttertallene ned når TV-en ble (alle-)mannseie. Men radioen klarte å endre innhold slik at lytterne i stor grad fortsatte å være tro mot radiosendingene.

Når internett kom viste igjen radioen at den var tilpasningsdyktig til det nye mediet og lot seg integrere, raskere enn hva TV klarte.

Slik jeg ser det er begrepet «radioprogram» modent for diskusjon. Hvilke kriterier er det for et «radioprogram»?  Holder det at noen har spilt inn noe og lagt det ut for nedlasting. Jeg mener at det etter kort tid tvinger seg frem en begrepsavklaring som definerer podcaster som er laget som et opprinnelig radioprogram, altså som har vært sendt  via radiokanaler, og de som er laget kun som podcast.

Kilder

Schwebs, T., & Østbye, H. (1993). Media i Samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget.