Flere fluer i et smekk. Gjennom 15 år som lærer, og med grunnfag i Mediekunnskap som en del av grunnutdanningen har jeg erfaring fra diverse medieproduksjoner i alle ledd i grunnskolen. Jeg har derfor et godt grunnlag for å si hva som fungerer, hvorfor det fungerer og hvorfor det andre ganger ikke fungerer. Med «Flere fluer i et smekk» mener jeg at medieproduksjon i grunnskolen kan gi måloppnåelse på flere punkt. De viktigste punktene kan summeres i en punktliste:
- Sterk grad av motivasjon
- Gruppesamarbeid
- Kunnskap om produksjonsutstyr
- Forståelse at effekten av ulike medier
- Måloppnåelse i forhold til det faglige emnet
Jeg har flest ganger jobbet etter prosjektmetoden når elevene skal jobbe fram en medieproduksjon. Best resultat har kommet de gangene vi har hatt nok av tid. Slik jeg ser det er det nødvendig med nok tid. Prosessene som skal føre frem til produktet tar tid, og dersom elevene opplever hindringer på veien, som idètørke, kan hele produksjonen strande. Det må legges inn slingringsmonn i forhold til de ulike fasene. Jeg har avhjulpet disse fasene ved å legge inn føringer ett eller flere steder i prosessen. Et eksempel på dette er at jeg har avgrenset problemstillingen og produktmålet, jamfør Andersen og Schwencke (2001, ss. 29-36) . Gjennom å foreta avgrensinger for elevene vil de få bedre tid til utarbeidelsen av selve produktet.
Det er imidlertid viktig å noen ganger gjennomgå et helt prosjekt fra start til slutt, men da må det altså være avsatt nok tid. I tabellen under viser jeg et eksempel med momenter fra min prosjektplan til venstre og momenter fra Andersen og Schwencke (2001) til høyre.
Eksempel fra min prosjektplan
|
Momenter fra boken Prosjektarbeid
|
Gruppesamarbeid – velge ut ulike funksjoner
|
Samarbeid om prosjektet (s. 45)
|
Idémyldring
|
Idédugnad (s. 34)
|
Idéutvelgelse
|
Problemstilling (s. 31)
|
Prosjektbeskrivelse til innlevering
|
Avgrenset problemstilling (s. 31 - 36
|
Lage mulig kildeliste
|
Informasjonssøking (s. 103 – 110)
|
Manusskriving
|
Produktmål (s. 26)
|
Rapport via LMS
|
Kommunikasjon i prosjektet (s. 61 – 70)
|
Storyboard/kjøreplan
|
Utviklingsmodell (s. 136)
|
Rapport via LMS
|
Kommunikasjon i prosjektet (s. 61 – 70)
|
Produksjon
|
Prosjektproduktet (s. 135 – 140)
|
Produkt
|
Produktmål (s. 26), Prosjektproduktet (s. 135 – 140) Muntlig presentasjon av prosjektarbeidet (181-189)
|
Prosjektrapport
|
Prosjektrapporten (s. 141-150)
|
Evaluering
|
Prosessmål (s. 27), Refleksjonsnotatet (s. 171-180
|
Kilder
Andersen, E. S., & Schwencke, E. (2001). Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget.
Tid er et relativt begrep. Hva er for liten tid og hva er for mye tid. I prosjektarbeid synes jeg ofte å ende opp med enten det ene eller det andre alternativet. Å drive prosjektarbeid i skolen er en utfordring. Du kan nesten planlegge et prosjekt i hjel og likevel bomme helt totalt på tidsbruken. Det tok meg noen år før jeg fikk taket på det å undervise prosjektorientert blant ungdomsskoleelevene. Jeg underviser blant annet i musikk. Dette er et ypperlig fag å bruke til medieproduksjon. Elevene får knytte flere elementer inn i faget og jeg får et breiere vurderingsgrunnlag når jeg skal vurdere dem.
SvarSlettMen skal elevene drive med mediproduksjon kan jeg ikke annet enn å si meg enig i at tiden spiller en stor rolle når en skal drive med medieprodukjon i skolen. Men samtidig vil jeg si at ungdommer oftest jobber best under press. Som musikklærer har jeg ofte gitt elevene oppgaver som er prosjektorientert. Det jeg har erfart er at dersom eg gir dem for ”mye” tid etter at idemyldringsfasen er over og den avgrensede problemstillingen er på plass, sklir ofte prosjektet ut i sanden. Men har de derimot litt tidspresspress på seg kan de produsere de mest fantasifulle og kreative produksjonene.
“Prosjektarbeid er samarbeid mellom flere personer for å nå et felles mål”. (Andersen og Schwencke 2001, s. 45). Her er det mange positive sider ved læring!
SvarSlettNår det gjelder tidsbruken i et prosjektarbeid så er jeg helt enig med deg om at det er et viktig moment. Gjennom egne erfaringer så har jeg lært meg at prosjektarbeid tar mye lengre tid enn man skulle tro.
Synes det er lurt at du veksler på dette med at elevene selv avgrenser og at du avgrenser for dem. Det er også viktig at vi som lærere modellerer for elevene, slik at de vet hvordan de skal gjøre det når de skal forsøke selv. Dette kan også være med på å gjøre dem tryggere i forhold til arbeidsprosessen.
Vil også komme litt inn på gruppestørrelsen. Har igjen erfaringer med at blir gruppa for stor, så er det alltid noen som melder seg ut eller de tør ikke være med. Jeg har selv erfart at relativt sterke faglige elever melder seg ut ved prosjektarbeid fordi “noen” tar styringa og den slipper de ikke så lett. Dette er selvfølgelig en av oppgavene som læreren må ordne opp i. Som lærer må man se på sammensettingen av gruppa, slik at man har forskjellige egenskaper representert på de ulike gruppene. Jeg mener som skrevet at det er viktig at gruppene ikke er for store, slik at hvert gruppemedlem får en følelse av at dette er et prosjekt som han/hun er med på. Slik at det skaper en “vi” følelse hos hvert enkelt gruppemedlem.
_____________
Andersen, E. S. og Schwencke (2001) Prosjektarbeid en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI- forlaget