Vurdering av digitale ferdigheter

Å vurdere digitale ferdigheter kan oppleves som vanskelig. Det er lett for at eventuelle vurderinger blir det som Kjell Antvort beskriver som "Verktøyoppgaver" hvor hensikten er å finne ut om eleven har lært seg de tekniske ferdighetene som skal til for å mestre en bestemt funksjon i et digitalt verktøy. (Antvort, 2011) Slike "knotteoppgaver" er som regel enkle å vurdere. Enten kan du trykke på de rette knottene, eller så kan du det ikke. Disse oppgavene er nødvendige, men gir et ufullstendig bilde om "kandidaten" har fått med seg hva knottene skal brukes til. I Blooms taksonomi vil en slik vurdering plasseres under hovedfeltet "Å kunne gjenkjenne og gjengi fakta", med plassering i det kognitive nivået "Hukommelse" (kjelle, 2008). For å kunne vurdere om eleven har fått med seg mer enn det å gjengi, definere osv. Er det nødvendig med vurderingsverktøy som kan si mer om den kunnskapen eleven har tilegnet seg.

Om vi tar et eksempel fra beskrivelsen av de digitale ferdighetene i matematikk etter 7. årstrinn så står det:

Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handlar om å bruke slike verktøy til spel, utforsking, visualisering og publisering. Det handlar òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelege hjelpemiddel, og vere kritisk til kjelder, analysar og resultat. (UDir, 2011)

Jeg tar utgangspunkt i punktene problemløsning, simulering og modellering i forhold til bruk av regneark når jeg viser et eksempel på hvordan en kan få et bedre vurderingsgrunnlag.

Som verktøyoppgave kan det lages en vurderingstest i LMS med innlagte "klikkeoppgaver" som bare fordrer at du vet hvilket ikon som utfører hvilken funksjon.

Slike klikkeoppgaver kan være nyttige for å se om eleven har fått med seg de tekniske ferdighetene som trengs for å nytte det digitale verktøyet. Men det sier ingenting om eleven kan simulere ved hjelp av et regneark. Til dette trengs det for eksempel en scenariooppgave hvor eleven trenger å sette sammen ulike opplysninger og bruke disse i et regneark før oppgaven kan bli løst, og bli vurdert ut fra dette. Et eksempel på dette kan være.

Oppdrag Klassekontaktene skal arrangere klasseutflukt og trenger et regneark for å regne ut hvor mye penger de trenger for innkjøp.
Regnearket må fungere slik at summen automatisk forandrer seg etter hvor mange elever som skal delta.
 

Brus	12,59.-
Sjokolade	11,50.-
Pølser 10 stk	35,60.-
Pølsebrød 10 stk.	15,00.-

  

Bedømming: På dette oppdraget vil du bli bedømt på en skala fra 1 - 6 hvor 6 er det beste. Du må ha 2 for å bestå oppdraget.
Hjelpemidler: Alle hjelpemidler er tillatt, bortsett fra samarbeid.
Leveres på som oppgave på It's learning. Du finner oppgaven under Matematikk/Regneark

Med  en slik oppgave kan tydeligere gjøre en vurdering av på hvilket kompetansenivå eleven befinner seg på.

Som en siste vurderingsform kan en bruke egenvurdering/lærervurdering i form av et avkryssingsskjema hvor eleven vurderer seg selv, og læreren vurderer eleven.

Resultatene fra de tre vurderingsoppgavene vil være et godt utgangspunkt for en veiledet samtale.

Ved å gjennomføre denne tredelte vurderingen vil en ikke bare kunne si noe om elevens ferdigheter, men også det som i følge Søby knytter seg til kunnskaper, kreativitet og holdninger. (2005, s. 36)


Kilder:

Antvort, Kjell. (2011) "Del 2 av Innføring i studie, arbeidsmåter og kommunikasjonsverktøy", Leksjon DKL 103, uke 37, Publisert internt i LMS

www.kjelle.vgs.no/file.php?id=9392 (2011)

Søby, M (2005). Digital skole hver dag - om helhetlig utvikling av digital kompetanse i grunnskoleopplæringen. ITU, Universitetet i Oslo.http://www.itu.no/filestore/Rapporter_-_PDF/DK_utredning.pdf

UDir, (2011) Lærplan i matematikk. http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=0&gmi=156340&v=4