Hva er digital kompetanse? Hva er digital kompetanse i skolen? Hva er pedagogiske digital kompetanse? Dette er grunnleggende spørsmål som må avklares før en kan si om et lærerkollegia er digitalt kompetente, eller ikke. Erstad faller ned på følgende definisjon av digital kompetanse: "Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for mestring i det lærende samfunn". (Erstad, 2010, s. 101). Med en slik begrepsforklaring ser vi at det ikke holder å bruke et digitalt skriveprogram for å kunne kalle deg digitalt kompetent. Begrepet inneholder så mye mer enn tekniske ferdigheter.
Slik jeg ser det er den viktigste faktoren for at du skal kunne kalle deg "Digitalt kompetent" at du klarer å gjøre deg nytte av de digitale verktøyene i ditt pedagogiske arbeid, og at bruken av de de digitale verktøyene fremmer læring. Dette finner jeg også igjen hos Erstad når han oppsummerer begrepet "Digital kompetanse" i 5 ulike nivå:
- Grunnleggende ferdigheter
- Kunnskap om digitale medier
- Kunnskapsutvikling innen bestemte fag og temaområder
- Uttrykk for elevenes lærlingstrategier
- Digital dannelse
I går var jeg på halvårsmøte for IKT-kontakter i Bergen kommune. Ett av innleggende var fra en avdelingsleder fra en av skolene som har satt IKT i skolen på dagsordenen. Han vise til at de hadde investert i utstyr, hadde lærere som var digitalt kompetente og elever som brente av lyst til å utforske de digitale mulighetene. Likevel var de ikke fornøyd med skolens digitale kompetanse sett ut i fra "utboksen". Veldig ofte ble de digitale verktøyene valgt bort. Grunnen til dette var tid! Det tok for lang tid å få elever på nett, driverproblematikk og "hærverk" (les: manglende taster på de bærbare PC-ene) var hovedgrunnen til manglende bruk, og derfor manglende kompetanse. Så selv om maskintettheten i gjennomsnitt per skole er på 3,62 elev per maskin (UDir, GSI, 2011) er det fortsatt store utfordringer når det gjelder infrastruktur.
Kilder
Erstad, O. (2010). Digital kompetanse i skolen - en
innføring. Oslo: Universitetsforlaget.
UDir. (2011, November 8). Grunnskolens
informasjonssytem (GSI). Hentet fra https://www.wis.no/gsi/tallene
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg har så vidt nevn dette med problematikken rundt tid i en av mappeoppgavene, og ser klart at det kan være et problem. Samtidig så får jeg inntrykk av at det i dette tilfellet blir brukt som en unnskyldning som egentlig har rot i andre ting. På veien mot å bli en digital kompetent skole må man investere i nettopp tid for å få innarbeidet seg rutiner. Dette gjelder både for elever og lærere. Spørsmålet blir da hvor mye tid man har til rådighet uten at det skal bli belastende for mange av de andre kravene man skal oppfylle. Slik som jeg ser det, vil det ikke ta så mye lenger tid å logge seg på en datamaskin enn det tar å finne fram bøker, dersom gode rutiner er på plass.
SvarSlettDet at mange velger bort de digitale mediene kan ha med tid å gjøre. Ikke tid i den forstand at det tar lang tid å finne det frem, bruke det i klasserommet og så videre, for der må jeg si meg enig med Margit at det kan ta vel så lang tid å finne frem bøker som å logge seg på en maskin.
SvarSlettDen tiden jeg tenker på er den tiden en som lærer bruker til å forberede og lage gode formidliger i ved å bruke digitale programmer slik som Power point eller notebook. Jeg må si at jeg de siste årene har brukt mye lenge tid på å planlegge og tilrettelegge undervisningen etter at de digitale ressuresene var på topp. Jeg synes det er spennende og utrolig givende å ha laget en god formidling der både jeg og elevene kan bruke de digitale ressursene slik det er tenkt. Men jeg må inrømme at det tar tid. Tror mange kollegaer kvier seg til å bruke denne tiden. Vi har ikke fått inn mer forberedelsestid i arbeidsavtalen vår og å lage slike interaktive formidlinger tar mye tid, derfor tror jeg mange av mine kollegaer velger det bort.