I 2002 ble vi delt inn i to grupper hvor den ene gruppen skulle jobbe med drøftingsoppgaver ansikt til ansikt, mens den andre gruppen skulle drøfte de samme problemstillingene asynkront via ClassFronter (nå kjent som Fronter). I Walther Olsens hovedoppgave "Skjerm eller ansikt?" (2004). En av hans konklusjoner er at det ikke er er holdepunkter for at "skjermgruppen" mente at kvaliteten på drøftingene var dårligere. tvert i mot kunne en finne mer presise drøftinger i denne gruppen. Av negative momenter fant Olsen at deltagelsen og forpliktelsen var dårligere for "skjerm gruppen". (2004)
Det er interessant å se dette i lys av hvordan jeg som lærer forventer full deltagelse fra mine elever når jeg åpner en diskusjonsgruppe, eller når jeg deltar (skulle ha deltatt) på de ulike fora som er opprettet for oss studenter i Fronter. Er det mindre forpliktende? Av egne erfaringer vil jeg svare tja på det. Når noen først setter i gang en diskusjon/drøfting er det lett å hanke seg på, men dersom ingen starter ser vi at det ofte er tomt i de ulike fora. Jeg har foretatt et lite dypdykk og kommet fram til følgende status for publiserte innlegg på de ulike fora fra DKL103
Forum
|
Antall innlegg
|
Fellesforum
|
30
|
Innfringsfurum
|
9
|
Plattformforum
|
4
|
Kompetanseforum
|
0
|
Endringsforum
|
5
|
Strategiforum
|
0
|
Miljøforum
|
0
|
M1-forum
|
0
|
M2-forum
|
10
|
Samlet
|
57
|
Dette gir oss altså 57 innlegg. Ikke mye å skryte av om dette var den faglige diskusjonen som foregikk mellom studentene! Enda verre blir det når vi går bak tallene og ser på innholdet i innleggene. Nesten alle dreier seg om tekniske detaljer som må oppklares. Med andre ord foraene blir ikke brukt slik de er tenkt. Dette tar jeg med meg til min lærerhverdag når jeg forventer deltagelse fra mine elever.
Hvor har da den faglige diskusjonen pågått? For vår gruppes del har dette vært nesten utelukkende i Google dokumenter. Noe som fungerte utmerket på tross av treghet i nettet, dårlige maskiner, Mac-er , osv.
Som en liten konklusjon kan jeg derfor ønske at Google dokumenters funksjonalitet blir dratt inn i fremtidens utgaver av de digitale læringsplattformene.
Olsen, Walther, 2004 "Skjerm eller ansikt?" : en sammenligning av en asynkron elektronisk drøfting og en tradisjonell ansikt-til-ansikt-drøfting, Norsk lærerakademi, Bergen (Her hentet fra oppsummering på skolenettet: http://skolenettet4.ls.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=19214&epslanguage=NO)
I konklusjonen din ønsker du at Google dokumenters funkjonalitet blir dratt in i fremtidens utgaver av de digitale læringsplattformene. Jeg må si meg helt enig med deg. Etter å ha brukt det nå i DKL-studiene ser jeg alle fordelene med en slik funksjon også i de digitale læringsplattformene. Har brukt It's learning som LMS i mange år nå, og har alltid savnet en slik funksjon som google har. Det har vært vanskelig å engasjere elevene i medskriving og i diskusjoner. Hadde LMS-plattformene hatt en slik funksjon ville det kanskje vært lettere å få dem engasjert.
SvarSlettJeg kommer med en mer utfyllende kommentar til dette blogginnlegget, og i mellomtiden eksperimenterer jeg litt. Har lagt ut et spørsmål i forumet som er av faglig karakter, så får vi se hva som dukker opp ;)
SvarSlettFor oss som er nettstudenter, er dette det eneste rommet vi har for å diskutere på et faglig nivå. Resultatene du kommer frem til er en liten tankevekker. Jeg gjorde et lite forsøk i forumet i fronter etter at jeg las blogginnlegget ditt. Der stilte jeg et spørsmål av faglig karakter for å se om det var mulig å dra i gang en diskusjon. Dette gjorde jeg med utgangspunkt i det du skriver om at
SvarSlett”når noen først setter i gang en diskusjon/drøfting er det lett å hanke seg på, men dersom ingen starter ser vi at det ofte er tomt i de ulike fora.”
Nå, tre dager senere, har det fremdeles ikke kommet et eneste svar. Er det slik at vi er egoister og ikke vil dele kunnskap? Kan årsaken til manglende respons være fordi forumet ikke utgjør en obligatorisk del av studiet? Er forumet i LMS uoversiktlig? Jeg skal ikke trekke noen konklusjoner på hvorfor, men jeg vil vise til en fagblogg der Jørgen Dalen skriver om 7 forutsetninger for en god delingskultur. Det som må til er at
1. Man har noe å dele
2. Man deler lite og ofte
3. Man deler det uferdige
4. Man deler når andre trenger det
5. Man har respekt for andres tid
6. Man kan selv velge hvordan man skal dele
7. Man er på samme nivå
Vi har flere av forutsetningene på plass, men allikevel har vi ingen god delingskultur blant oss studentene, til tross for gjentatte oppfordringer og tilrettelegging fra faglærere.
Du viser også til konklusjon av Olsen som hevder at drøftingene hos ”skjermgrupper” var mer presise. Dette er noe som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg er mye bedre til å formulere argumentene mine skriftlig, for da har jeg muligheten til å reflektere over det jeg har skrevet før jeg uttaler meg. Samtidig viser Harboe (2008) til innvendinger mot diskusjoner i LMS i arenaer der det er naturlig at medlemmene møtes ansikt til ansikt. Han stiller spørsmålene:
”Er ikke noe av det viktigste med skolen at man møter hverandre? Ønsker elevene et system som i utgangspunktet ble laget for nett-studenter og andre som driver med selvstudium? Ser vi konturene av et skolesystem der ”møtet” mellom elev og lærer vil skje per skjerm og melding? Hva slags typer møter ønsker vi å legge til rette for?”
Dette er spørsmål som jeg synes er viktig å stille seg når man ønsker å legge til rette for elevaktivitet i LMS-forum.
_______________________________
J, Dalen. (2011, 4 april) 7 forutsetninger for en god delingskultur (Blogginnlegg) Hentet fra: http://www.kjokkenfesten.no/2011/04/04/7-forutsetninger-for-en-god-delingskultur/ (Sist lastet ned 24.11.2011)
Harboe, Leif. (2008). Norskboka.no - digitale verktøy i norskfaget. Oslo: Universitetsforlaget
Jeg har også hatt et “forhold” til LMS i noen år. Først besto dette “bekjentskapet” av informasjon til foreldre i den grad at vi la ut ukeplaner der. Vi la også lenker til ulike forlagssider. I den senere tid har dette utviklet seg til å bli et viktig verktøy for læring for elevene. Vi bruker nå vårt LMS mer aktivt gjennom blant annet gloseøving, innlevering av oppgaver og til å lage wiki. Tror dette er en utvikling som mange nå har vært igjennom og gjennom grunnskolens informasjonssystem (GSI) finner vi at for 2010-11 er læringsplattformer godt forankret i norsk skole.
SvarSlettHva er så en læringsplattform, eller et LMS?
LMS defineres av Uninett(2005) i temaheftet “LMS - Hva og hvordan”
Et LMS er et utvalg av verktøy for å støtte læringsaktiviteter og administrasjonen av
dem. Verktøyene er teknisk integrert i en felles omgivelse med en felles database, og
har derfor delt tilgang til dokumenter, statusinformasjon og annen informasjon. De er
videre presentert gjennom et enhetlig webbasert brukergrensesnitt, hvor de opptrer
visuelt og logisk konsistent overfor brukeren.
Synes det er veldig interessant det du sier om aktivitet og deltagelse i de ulike fora på Fronter. Jeg for min del kjente meg godt igjen i et lavt aktivitetsnivå her. Jeg er nå i den heldige situasjonen at vi er to lærere fra samme skole og trinn som tar denne videreutdanningen. Så for min del har de pedagogiske og faglige drøftningene foregått på skolens lærerrom. I gruppesammenheng har gruppa mi også brukt Google dokumenter til denne diskusjonen.
Noe av denne funkjonen som finnes i Google dokumenter, har mine elever også mulighet til på skolens LMS, som er Moodle. Moodle har inngått en avtale med Microsoft med en Live@Edu løsning, her kan mine elever finne forenklede versjoner av Microsoft sine Office-programmer. Her finnes da også delingsfunksjoner, noe som gjør at elevene kan arbeide sammen i det samme dokumentet.
______________________
Grunnskolens informasjonssystem (GSI) Hentet 30. november fra https://www.wis.no/stat09/application/main.jsp?languageId=1
Uninett ABC (2005). LMS - Hva og hvordan” . Hentet 30. november 2011 fra: http://www.uninettabc.no/content.ap?thisId=675