I følge Knoster, Villa og Thousand (2000: 93-128) er det 5 faktorer som må være tilstede for å få en vellykket endring i en organisasjon. Dersom vi tolker modellen riktig kan en anta at jo flere av faktorene som er på plass, jo bedre blir resultatet. Vi vil i de følgende avsnittene greie ut om disse faktorene og relatere dem til planer og egne erfaringer.
Visjon er den første variabelen i Knoster, Villa og Thousand sin modell om endring i komplekse organsisasjoner. Å bygge en visjon gjør at en kan sette i gang med de forandringer som er bestemt på skolen. Det er viktig at skolen har en felles visjon. Lærere har denne felles visjonen med tanke på at alle elever kan lære, har rett på å lære og at en prøver å møte alle behovene elevene har.
For å plassere dette inn en skolesammenheng kan vi anta at visjonene kommer fra nasjonale planer som f.eks. fra Lærerplan i Kunst og håndverk hvor det påpekes at “Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video.” (UDir, 2011)
Denne visjonen kan så bli implementert i kommunale og lokale planer som en handlingsplan for den enkelte skole. I disse handlingsplanene kan det være føringer for hvordan den som skal implementere visjonen selv skal bli få kunnskap om ressursene som skal tas i bruk. I dette tenkte tilfellet vil en slik ressurs kunne være et digitalt kamera og kunnskapen om hvordan kameraet fungerer, og didaktiske metoder for å overføre denne kunnskapen til elevene.
Eksempel på lokale planer er hentet fra “IKT-målplan” (2010) for Christi Krybbe skoler hvor et av målene for elevene på 5. trinnet er: “eleven skal kunne eksperimentere med digitale bilder, kopiere, klone og fargelegge.”
Den eneste faktoren som da gjenstår er “Belønning”. Dette er kanskje den vanskeligste biten i skoleverket. Eksempler på en slik vellykket belønning er når vi implementerte It’s Learning som læringsplattform. De 2 første som var ferdig med grunnkurset vi hadde laget fikk en dags avspasering.
Etter egne erfaringer er en problemstilling ved implementering av IKT i læringsarbeidet at det er flere mangler sett i lys av Knoster, Villa og Thousand sin modell for endring. Det er ofte slik at det er artefaktene som kommer på plass før noen av de andre faktorene er i nærheten av å komme på plass. Det føles da som at visjonene som noen andre har for prosjektet (les her: fagavdelingen i kommunen), ligger for fjernt til at de som skal integrere verktøyet føler det som sin visjon. Men det er ikke bare visjoner som kan mangle når et nytt IKT-verktøy skal implementeres. Ofte vil det være flere av faktorene som mangler, og skal vi da følge modellen blir det flere negative prosesser som settes i gang.
Jeg savner så faktoren “God ledelse”. Uten denne blir det ofte vanskelig å samle de andre faktorene i en integreringsprosess.
Samskrift med Rannveig Vindenes
Kilder
Knoster, T., Villa R., & Thousand, J. (2000). A framework for thinking about systems change. i R. villa & J. Thousand (Eds.),Restructuring for caring and effective education: Piecing the puzzle together (pp. 93-128). Baltimore: Paul H. Brookes Publishing Co
(http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5).
Visjon er den første variabelen i Knoster, Villa og Thousand sin modell om endring i komplekse organsisasjoner. Å bygge en visjon gjør at en kan sette i gang med de forandringer som er bestemt på skolen. Det er viktig at skolen har en felles visjon. Lærere har denne felles visjonen med tanke på at alle elever kan lære, har rett på å lære og at en prøver å møte alle behovene elevene har.
For å plassere dette inn en skolesammenheng kan vi anta at visjonene kommer fra nasjonale planer som f.eks. fra Lærerplan i Kunst og håndverk hvor det påpekes at “Produksjon av digitale bilder står sentralt i elevenes arbeid med foto, skanning, animasjon, film og video.” (UDir, 2011)
Denne visjonen kan så bli implementert i kommunale og lokale planer som en handlingsplan for den enkelte skole. I disse handlingsplanene kan det være føringer for hvordan den som skal implementere visjonen selv skal bli få kunnskap om ressursene som skal tas i bruk. I dette tenkte tilfellet vil en slik ressurs kunne være et digitalt kamera og kunnskapen om hvordan kameraet fungerer, og didaktiske metoder for å overføre denne kunnskapen til elevene.
Eksempel på lokale planer er hentet fra “IKT-målplan” (2010) for Christi Krybbe skoler hvor et av målene for elevene på 5. trinnet er: “eleven skal kunne eksperimentere med digitale bilder, kopiere, klone og fargelegge.”
Den eneste faktoren som da gjenstår er “Belønning”. Dette er kanskje den vanskeligste biten i skoleverket. Eksempler på en slik vellykket belønning er når vi implementerte It’s Learning som læringsplattform. De 2 første som var ferdig med grunnkurset vi hadde laget fikk en dags avspasering.
Etter egne erfaringer er en problemstilling ved implementering av IKT i læringsarbeidet at det er flere mangler sett i lys av Knoster, Villa og Thousand sin modell for endring. Det er ofte slik at det er artefaktene som kommer på plass før noen av de andre faktorene er i nærheten av å komme på plass. Det føles da som at visjonene som noen andre har for prosjektet (les her: fagavdelingen i kommunen), ligger for fjernt til at de som skal integrere verktøyet føler det som sin visjon. Men det er ikke bare visjoner som kan mangle når et nytt IKT-verktøy skal implementeres. Ofte vil det være flere av faktorene som mangler, og skal vi da følge modellen blir det flere negative prosesser som settes i gang.
Jeg savner så faktoren “God ledelse”. Uten denne blir det ofte vanskelig å samle de andre faktorene i en integreringsprosess.
Samskrift med Rannveig Vindenes
Kilder
Knoster, T., Villa R., & Thousand, J. (2000). A framework for thinking about systems change. i R. villa & J. Thousand (Eds.),Restructuring for caring and effective education: Piecing the puzzle together (pp. 93-128). Baltimore: Paul H. Brookes Publishing Co
(http://www.udir.no/Lareplaner/Grep/Modul/?gmid=2&v=5).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar