Hadde jeg bare vært grunnskoleelev i dag

Eksempel på storyboard

Jeg slet på skolen, var umoden og gjorde det jeg kunne for å ikke gjøre noe. Jeg har lurt på hvordan det hadde vært for meg å ha vært skoleelev i dag. Jeg var tidlig ute med fotografiapparat, jeg lagde små filmer med mammas Super-8 kamera og jeg elsket å være skuespiller foran kamera. Hva hadde skjedd med meg dersom jeg kunne bruke noen av de ferdighetene jeg hadde i skolearbeidet? Hadde det endret min skolegang til noe mer positivt. Med 30-års livserfaring siden ungdomsskolen, 15 av dem som lærer er jeg ikke tvil om svaret mitt. Jeg hadde helt klart profitert på å kunne bruke andre medier til å uttrykke meg. Jeg vet at om jeg kunne ha lagd en historie med film hadde jeg minst doblet min arbeidsinnsats.

Jeg ser meg selv igjen i mange av mine tidligere og nåværende elever. De sliter med tekst, skrift og tall. Men når det er snakk om et medieprosjekt er det ofte de som er i førersetet og lager gode historier, eller er bak kamera og roper «ækksjen». Endelig får de frem sine historier og får vist at de kan noe, gjerne noe noen andre ikke kan.

Disse elevene er grunn nok alene til å bruke medieproduksjon i skolen. 

Kommentar - Medieproduksjon

I sin blogg reiser Margit Eline Skytterholm viktige spørsmål om mediedanning. Jeg har kommentert og du finner bloggen her.

Kommentar - problemformulering

Jeg har kommentert bloggen til Margit Eline Skytterholm hvor hun blogger om utforming av problemformulering. Bloggen finner du her.

Kommentar - webdesign

Jeg har kommentert John S sin blogg hvor han vurderer ulike nettsider. Bloggen finner du her.

Kommentar - podcast

Margit Eline Skytterholm viser at podcast godt kan brukes i skolen, av elever. Jeg gir i min kommentar eksempler på bruk, og tips til hva en må tenke på før en går i gang.

Kommentar - videodokumentar

Jeg har kommentert Margit Eline Skytterholms blogg om videodokumnetar. Innlegget og kommentaren finner du her.

Kommentar - Avisartikkel

Jeg har kommentert Margit Eline Skytterholms innlegg om avisartikler. 


Bloggen jeg har kommentert finner du her!

Å lese på nett

Hva gjør det med oss at web-design får en stadig viktigere del av det vi leser? Kan det tenkes at lesemønsteret vårt endrer seg, i så fall, hva kan dette ha av betydning for vår lesning på andre områder som bøker, aviser og blader?

I utgangspunktet har websider adaptert vårt vanlige lesemønster ved at viktig informasjon starter oppe til venstre. Etter dette skiller de to måtene å lese på! Dersom en skulle ha lest de fleste web-sider som en leser bøker hadde fort meningsaspektet ved teksten falt vekk. På mange måter stilles det større krav, både til leseren og forfatter/designer når det gjelder meningsinnhold på nettsider. Som leser blir du nødt til å skanne siden etter den informasjonen som er viktig for deg, noe som igjen gir utfordringer til de som setter opp siden. Overskrifter, bilder og ikoner må være meningsbærende på en helt annen måte enn tekst og bilder i f.eks bøker. Horton & Lynch (2009) viser at vi skanner i forhold til vårt lesemønster (fra venstre), men også i forhold til lenketekst og deres plassering. Dette fører til at en må tenke annerledes når en skriver for en webside i forhold til trykte medier. I forhold til barn og unge skilles den gode web-leser fra den dårlige ved at den gode klarer å skanne siden godt slik at relevant informasjon kan bli funnet og en blir sendt videre i site-sturkturen. For den dårlige web-leseren kan det motsatte skje ved at den blir stående på websiden og lese informasjon som i utgangspunktet ikke er relevant.

Kilder:

Horton,S and Lynch, P: Web Style Guide 3rd Edition, (2009). Tilgjengelig fra:

http://webstyleguide.com/wsg3/index.html