Podcast - Arbeidskrav 1

Det første arbeidskravet vi skal levere er en egenprodusert Podcast. Her finner dere bloggsiden hvor dere kan høre og abonnere på podcasten til gruppe 2; Margit Eline Skytterholm, Rannveig Vindenes og meg selv, Charles Lervik-Kristensen

Hvorfor medieproduksjon i skolen?

Flere fluer i et smekk. Gjennom 15 år som lærer, og med grunnfag i Mediekunnskap som en del av grunnutdanningen har jeg erfaring fra diverse medieproduksjoner i alle ledd i grunnskolen. Jeg har derfor et godt grunnlag for å si hva som fungerer, hvorfor det fungerer og hvorfor det andre  ganger ikke fungerer. Med «Flere fluer i et smekk» mener jeg at medieproduksjon i grunnskolen kan gi måloppnåelse på flere punkt. De viktigste punktene kan summeres i en punktliste:

• Sterk grad av motivasjon 
• Gruppesamarbeid
• Kunnskap om produksjonsutstyr
• Forståelse at effekten av ulike medier 
• Måloppnåelse i forhold til det faglige emnet

Jeg har flest ganger jobbet etter prosjektmetoden når elevene skal jobbe fram en medieproduksjon. Best resultat har kommet de gangene vi har hatt nok av tid. Slik jeg ser det er det nødvendig med nok tid. Prosessene som skal føre frem til produktet tar tid, og dersom elevene opplever hindringer på veien, som idètørke, kan hele produksjonen strande. Det må legges inn slingringsmonn i forhold til de ulike fasene. Jeg har avhjulpet disse fasene ved å legge inn føringer ett eller flere steder i prosessen. Et eksempel på dette er at jeg har avgrenset problemstillingen og produktmålet, jamfør Andersen og Schwencke (2001, ss. 29-36). Gjennom å foreta avgrensinger for elevene vil de få bedre tid til utarbeidelsen av selve produktet.

Det er imidlertid viktig å noen ganger gjennomgå et helt prosjekt fra start til slutt, men da må det altså være avsatt nok tid. I tabellen under viser jeg et eksempel med momenter fra min prosjektplan til venstre og momenter fra Andersen og Schwencke (2001) til høyre.

Eksempel fra min prosjektplan	Momenter fra boken Prosjektarbeid
Gruppesamarbeid – velge ut ulike funksjoner	Samarbeid om prosjektet (s. 45)
Idémyldring	Idédugnad (s. 34)
Idéutvelgelse	Problemstilling (s. 31)
Prosjektbeskrivelse til innlevering	Avgrenset problemstilling (s. 31 - 36
Lage mulig kildeliste	Informasjonssøking (s. 103 – 110)
Manusskriving	Produktmål (s. 26)
Rapport via LMS	Kommunikasjon i prosjektet (s. 61 – 70)
Storyboard/kjøreplan	Utviklingsmodell (s. 136)
Rapport via LMS	Kommunikasjon i prosjektet (s. 61 – 70)
Produksjon	Prosjektproduktet (s. 135 – 140)
Produkt	Produktmål (s. 26), Prosjektproduktet (s. 135 – 140) Muntlig presentasjon av prosjektarbeidet (181-189)
Prosjektrapport	Prosjektrapporten (s. 141-150)
Evaluering	Prosessmål (s. 27), Refleksjonsnotatet (s. 171-180

Kilder

Andersen, E. S., & Schwencke, E. (2001). Prosjektarbeid - en veiledning for studenter. Bekkestua: NKI Forlaget.

Fra gamle bølger til nedlastbare digitale signaler

Den har en lang historie å fortelle den som begir seg ut på å beskrive radioens historie. Fra den første offisielle radiosendingen fant sted i Pittsburgh (USA) i 1920 til en kan kringkaste egne radioprogram på iTunes har det svevd mange bølger i luften. Radioen har vist seg å være et seigt medium som ikke har latt seg knekke, men heller har strukket seg og tilpasset seg nye konkurrenter. I følge Schwebs og Østby (1993, s. 34) er dette noe som skjer med de fleste medium.

Med inntog av små digitale avspillere(MP3/iPod), og muligheten for podcasting fikk radioprogrammene en oppblomstring. Det at en ikke er avhengig av å være tilgjengelig akkurat når programmet gikk på luften må ha ført til at enkelte program har fått mange flere lyttere enn hva de ellers ville ha hatt. Et eksempel på dette er «Radioresepsjonen» på NRK P3 som ligger som nummer en på listen «Top Podcasts».

I følge Schwebs og Østbye kan vi snakke om fire faser i utviklingen av nye medium. (Schwebs & Østbye, 1993, ss. 34-35)

• introduksjonsfase
• spredningsfase
• stabiliseringsfase
• nedbygningfase

Det er denne siste fasen som er interessant å se på i forbindelse med radioens posisjon i Norge. I første omgang gikk lyttertallene ned når TV-en ble (alle-)mannseie. Men radioen klarte å endre innhold slik at lytterne i stor grad fortsatte å være tro mot radiosendingene.

Når internett kom viste igjen radioen at den var tilpasningsdyktig til det nye mediet og lot seg integrere, raskere enn hva TV klarte.

Slik jeg ser det er begrepet «radioprogram» modent for diskusjon. Hvilke kriterier er det for et «radioprogram»?  Holder det at noen har spilt inn noe og lagt det ut for nedlasting. Jeg mener at det etter kort tid tvinger seg frem en begrepsavklaring som definerer podcaster som er laget som et opprinnelig radioprogram, altså som har vært sendt  via radiokanaler, og de som er laget kun som podcast.

Kilder

Schwebs, T., & Østbye, H. (1993). Media i Samfunnet. Oslo: Det Norske Samlaget.