Lipstic chat-room

Vårt 3. arbeidskrav har vært å produsere en video med tema fra hovedfokuset på DKL-studiene. Vi har i våre arbeidskrav hatt mediedanning som bakgrunn for de problemstillinger og mål vi har satt oss. I filmen «Lipstick chat-room» prøver vi å belyse hvordan jente- og gutterommene ikke lenger er de trygge festningene som en skulle tro de var. Vår film retter seg særlig mot jenter og deres forhold til IKT.

I sin artikkel «Jenter og data – stor ståhei for ingenting?» viser Helen Jøsok Gasmo at det har vært en utvikling fra maskuline interesser (matematikk og vitenskap), til feminine interesser (kommunikasjon) (Gasmo, 2010, s. 157). Parallelt med denne endringen endret også sikkerhetsfokus seg. Der en før var opptatt å sikre data, programvare og hardware, ble en nå også opptatt av å sikre brukeren. Slik jeg husker det, var det den første tiden mye snakk om ulike filtre som kunne installeres for å hindre at barn kom til sider de ikke skulle være på. Disse filtrene hadde begrenset effekt og det tok ikke lang tid før det viktigste budskapet ble at det viktigste stedet å plassere filter var i hodene og hjertene til barna. Dette er en tankegang som vi finner igjen i de fleste nettverksregler. Se blant annet Barnevakten sin liste over gode råd for online-atferd.

I tillegg til å belyse noen av risikofaktorene som følger med onlinehverdagen ønsker vi også å gi et bilde av «Det glokale barnet» som har mulighet til å utvide sine sosiale rammer. I følge Vettenranta lever mange av disse barna også i en virtuell verden, i tillegg til den de fysiske er til stede i (2010, s. 25). Du finner nettsiden til filmen her: http://filmmarac.blogspot.com/.

Kilder

Gasmo, H. J. (2010). Jenter og data - stor ståhei for ingenting? I S. Vettenranta, Mediedanning og Mediepedagogikk (ss. 147 - 170). Oslo: Gyldendahl Akademsk.

Vettenranta, S. (2010). Mot mediedysleksiens tidsalder? I S. Vettenranta, Mediedanning og mediepedagoggikk (ss. 13-31). Oslo: Gyldendahl Akademisk.

Nyheter på sekundet

Hva gjør det med nyhetene når de skal være oppdatert hele døgnet og publiseres raskest mulig? Hva gjør det med oss som lesere at vi har tilgang til nyheter overalt, hele tiden? Hvilke valg tar vi når vi ser etter nettnyheter?

Å være journalist i en nettavis innebærer store forskjeller fra en journalist ansatt i en avis for 15 år siden. Først og fremst har tidsaspektet endret seg betraktelig. Fra å ha en deadline i løpet av et døgn jobber mange nettjournalister med en evig deadline hengende over seg. Hva går dette ut over? Slik jeg ser det må det gå ut over kvaliteten på de artikler som blir produsert. Kildesjekk og litterære kvaliteter må vike for å være først ute med det siste. En kan tenke seg at nettavisene skal være en «teaser» for papirutgavene, men jeg er ikke sikker på om det virker slik. Det er i hvert fall ikke synlig i opplagstallene som har hatt en sterk synkende tendens de siste 10 årene. Et eksempel er Dagbladet som i løpet av en 10-års periode har mistet nesten 100 000 lesere (98 989 i 2011 mot 193 637 i 2001) (Medienorge, 2011). Slik jeg ser det er de nettbaserte nyhetene er mer overflatiske, kortere og går mindre i dybden enn hva som er tilfellet for de samme nyhetene i papirutgaven. Det er imidlertid ikke bare nyhetene i nettavisene som har endret seg. Papiravisene har også endret form og vekting. Dersom vi sammenlikner en 10 år gammel papiravis med dagens papirutgaver finner vi helt andre fokusområder. Dybde- og feature-reportasjer om opplevelser, helse og livsstil har tatt stadig større plass i papirutgavene. Alle de store avisene har ett eller flere magasin.

Ingress og bilde spiller en stor rolle for nettavisene. Det er disse som fanger oss lesere på nettavisens forside. Min personlige erfaring er at jeg leser mange flere nyheter enn før, men at jeg ikke leser de så grundig som før. Når jeg i løpet av en dag har vært inne på diverse nettaviser har nyheten blitt gammel før jeg kommer hjem til papirutgaven min. Da skal de mye til for at jeg fordyper meg i en nyhet som jeg har lest opp til flere ganger i løpet av en dag.


Kilder
Medienorge. (2011, 03 09). medienorge - FAKTA OM NORSKE MEDIER. Hentet fra http://medienorge.uib.no/

Nettavis

Vi har jobbet med nettavis til det arbeidskrav 2. Resultatet kan du se vel å klikke på bildet!